Sol under jorden handler om en ung kunstner, Edvard Viljing, som brytes ned av sine forhold til kvinner. Brytes han ned fordi han forelsker seg i fantasier?

—Han forelsker seg i det perfekte, i bildet av det perfekte. Fantasi eller bilde er kanskje ikke de riktige ordene. Rett og slett handler det om umuligheten, for det perfekte finnes ikke i livet. Utdypet sagt er det forholdet mellom ideal og distanse som er utgangspunktet. Jeg har skrevet et essay om dette, temaet i Sol under jorden, essayet heter Om ideal og distanse.

Kunst handler om følelser. Gjør det den kunstneriske prosessen uforutsigbar, i og med at den i selve grunnlaget kan være følelsesstyrt?

—Det er slik det er, en roman er organisk, den kan derfor ikke bli følelsesstyrt. Den organiske strømningen kommer etter hvert som du arbeider lenge med romanen. Det organiske gjør at det du skriver slår inn på uforutsette retninger, og det knuser planen. Du skal ikke bestemme deg for mye. Det samme gjelder med maleri også. Underbevisstheten kan aldri forutsis. Du må alltid ha et mantra, men et mantra er ikke et helt mønster. Et skissert bilde er et mantra for meg. Derfor kan du ikke fastslå prosessen.

I Sol under jorden møter hovedpersonen Edvard sin ekskjæreste Annika. Deres forhold er skjørt og smertefullt. Er det Annika som destruerer Edvard underveis i fortellingen, eller ødelegger Edvard både seg selv og Annika?

—Når de møtes er det intenst og voldsomt også, jeg vil si belastet, men kanskje ikke skjørt, heller betent og belastet. Det siste spørsmålet må jeg få tenke på. Begge ødelegger hverandre. Edvard ødelegger mest til syvende og sist, men Annikas frihet som moderne kvinne ødelegger Edvard i utgangspunktet, deretter ødelegger han alt. Det er en forakt mot modernitet og friheten. Edvard ødelegger alt etter at han er ødelagt. Det er en setning som eksemplifiserer dette, skjønnhet forskjønnes av ødeleggelse, det er Edvards mantra, hans tanke, hans besatthet. Den setningen har jeg skapt, denne setningen er det ingen andre som har skapt før. Et eksempel på noe slikt vil være at et flott arkitektonisk byggverk som blir ødelagt av en bombetokt kan være skjønnere enn ett nytt bygg.

En japansk estetikk tilsier at kirsebærblomsten er skjønnest når den er i ferd med å visne.

—Det er dette det dreier seg om. Det er når døden slår inn. Du så en japaner som var hyllet av hovedpersonen Edvard Viljing i boken. Yukio Mishima, han har skrevet utrolig mye. Han ble kalt skjønnhetens martyr. Jeg kan gi et eksempel til, for dette er et uutgrunnelig tema. Dersom du har et vakkert ansikt og drar en kniv over, får du et skjønnere ansikt, tenker noen.

Edvard Viljing er betatt av en gravlagt ungjente, June. Er hun vampyren som forårsaker så mye smerte, eller er alle kvinner grunnlager for smerten Edvard kjenner?

—Dette er et Edvard Munch tema, hun er ikke en vampyr, hun er uskyldig, det er Annika som utløser det hele, hun er vampyren. Annika tapper Viljing for blod.

Er kunst et verktøy for å forflytte tankene inn i en annen form?

—Ja, det er et kjent spørsmål. Det er ikke mulig å svare noe annet enn ja på det.

Hva er ditt kunstneriske prosjekt? Er black metal og dine bøker et nyromantisk prosjekt?

—Det er helt rett, du skal få ett ord, det er besettelsens natur. Forstår du? Besettelse er ikke bare dårlig, besettelse kan føre til store drømmer. Prosjektet er besettelsen. Nyromantikken er en strømning som innehar besettelsene som tema. Besettelsen kan løsrives fra nyromantikken, mens nyromantikken inneholder besettelsen uansett. Besettelsen er noe som alle kan være opptatt av. Jeg skal gi deg et bedre ord enn prosjekt. (Erlend skriver ned ordet poetikk). Det er en fagterm, eget forhold til egen skriving. En erkjennelse av grunnen til egen skriving.

Du har spilt trommer i Molested og Gorgoroth, og nå forfatter du romaner. Lager du populærkultur?

—Jeg skal være obsternasig og høytidelig. Jeg lager ikke populærkultur for dagens folk, men for morgendagens folk. Det kommer til å bli populærkultur. Jeg hater det ordet, populærkultur. Heller populærkultur for kommende generasjoner. Hvis noe er så reaksjonært at det ikke passer inn nå, kan det likefullt godt bli moderne om femti år.

Hva er dine forbilder i åndslivet generelt?

—Døde og levende må jeg ta med da. Må begynne med Thomas Mann, Edvard Munch, David Lynch. Selvfølgelig Nietzsche. Tor Ulven må du skrive. Roland Barthes. Skal selvfølgelig ta en kvinne og, for jeg skal ikke være så snever. Ragnhild Jølsen. Hun skrev satanisk inspirerte romaner på 1890 tallet, hun var ekstrem. Innen for musikk bandet Death In June. Edvard Viljing i boken liker dette bandet. Jeg ønsker å ta med noen personer som kanskje ikke passer inn, men som også er viktig. Forbilder er misvisende, vil heller si inspirasjonsbilder i spørsmålet ditt, for da blir det tydeligere. Karl Ove Knausgård, og Julia Kristeva, hun har skrevet bok om melankoli.

Hovedpersonen i boken, kunstneren Edvard Viljing sier han vokste opp uten ekte kvinner og stor kunst. Er dette sant for deg?

—Delvis, for det er en veldig stygg påstand. Delvis, i den forstand at jeg vokste opp i en ikke-kulturell familie og uten søstre av noe slag. Min mor er ikke med i beregningen. Jeg hadde ingen søstre og lite kusiner også. Ikke ukulturell, men ikke-kulturell familie. Folk flest er interessert i idrett, og da samtidig er de ikke interessert i kultur, og omvendt. Det er få som er interessert i begge deler. Mine foreldre er interessert i idrett og natur.

Er det en konflikt i din familie at du er forfatter?

—Det har vært en konflikt, men ikke nå. Ikke nå når jeg har skrevet noen bøker.

I og med at din familie ikke er kunstnerisk arbeidende, gjør det deg til en utenforstående i kunstverdenen?

—Å, for faen, nei i helvete. Jeg tenkte du skulle spørre meg om min familie, der er jeg en utenforstående. For meg er det stolthet i å tilhøre en ikke-skapende familie. Det virker mer ektefølt når du er kunstner. Men jeg føler meg utenfor i min egen slekt, uten at jeg kan klandre de for det.

Influerer ditt livs Annika din kunst i dag?
—Forstår folk dette? Kan si at tapskamper, alle tap, bygger opp kunstneren i meg. Tap bygger opp meg og besettelsestematikken. Hva ligger i tap? Å miste noe, ikke tape en konkurranse, men å miste noe. Jeg har jo en mitt livs Annika, og det lengste forholdet i mitt liv var ikke til min Annika. Det er riktig å si at mitt livs Annika er nå min muse, for musen er et tenkt bilde, en kraft. Det er dette dødsbildet er for Edvard Viljing i boken. Døden inspirerer.

Er June også en ekte erfaring?
Både og, for jeg kan ikke svare direkte. Jeg må ha en erfaring med savn og tapsfølelse. Jeg har skapt noe som jeg vet om hvordan føles. Det er noe sant.

Hva betyr blått for deg?
—Blått er, først og fremst ved å sitere Edvard Munch: ‘blått er dødens farge’. Blått er også uskyldens farge, det er mannens farge, ‘i kulturen vår’, det er frihetens farge, blått er de nordiske øynenes farge, det er vannets farge, jeg kan fortsette i evighet. Blått er malerisk vakkert, blått blir jeg aldri lei av. Jeg liker lyseblått.

Alle snakker om Knausgård. Er han en viktig forfatter for deg? Og er Min kamp stor kunst?

—Ja, han er viktig, og Min kamp er stor kunst. Det må jeg svare subjektivt på. Siden jeg kjenner mannen litt har jeg en god grunn til å påstå det.

Kan du leve av din litteratur, eller er kanskje litteratur kun en industri for forlagene i Norge?

—Det er en økonomisk diskusjon. På sikt kan jeg leve av det. Og forlaget vil ikke tjene mye penger på mine bøker. De svindler ikke meg på noen måte. Forlagsbransjen er for bestselgere, de river til seg bestselgere.

Hva er den fundamentale klassiske litteraturen for en ung norsk forfatter som deg i dag?

—I korrekt øyemed kunne jeg si Don Quijote og Shakespeare, eller Ibsen. Jeg vil si Hamsun og Nietzsche, de to er klassiske for meg. For meg begynner det der, før det leser jeg nesten ingen, jeg leser ingen fra 1700- og 1600-tallet lenger.

Fortell om hvordan du lever av bøkene som først er i stive permer, så i billigutgave. Når lever du av boken, den første tiden, eller over lang tid?

—Jeg lever av boken første året etter at den kom ut. Akkurat nå, er det året som går for meg, tre fire måneder igjen. At jeg kan leve av boken et år har med det sosiale å gjøre, nå lever jeg alene. Jeg velger å leve sånn. Det er ikke fordi jeg har godt betalt.

For tiden arbeider du med en ny roman med arbeidstittel: Hölderlinske himlinger, hvilke kunstneriske monument vil du behandle i denne fortellingen?

Hölderlin er en forfatter som døde i toppen av et tårn. Jeg vil behandle arkitekturen og en skjønnåndens tårn. Boken er godtatt som prosjekt av forlaget, som ikke er det samme som antatt.

(Erlend legger frem et sitat om Thomas Mann han bærer på mobilen sin): ‘Den som lever i forståelse med sin omverden, opplever ikke omverdenen som noe det er verdt å fortelle andre om.’ Om det ikke er konflikter har man ikke noe å fortelle om.