Ofte når man designer plakater eller tittelgrafikk ønsker man å ha tilgang til bokstaver som er store og tykke samtidig som de må få plass på den bredden som er tilgjengelig. For å få til det designet jeg Journeyman med smale bokstaver. Samtidig ønsker man av og til å bevege teksten litt i bredden uten å endre høyden, for å løse dette problemet laget jeg varianter av alle bokstaver som er litt bredere. De smale bokstavene er på plassen til de små bokstavene, og de brede bokstavene er på plassen til de store bokstavene.
Denne løsningen med smale bokstaver i en skiltmalertradisjon ble utgangspunktet for designet av Journeyman. Problemet var å få sterke bokstaver på liten plass, løsningen ble smale bokstaver med tykke streker.
Det første man pleier å tegne er H og O for å bestemme de viktigste proposjoner i et skriftsnitt. I Journeyman tegnet jeg A og H først og lot O følge valgene jeg tok for A. Grunnen til det var fordi tverrstangen i A var viktig å plassere for uttrykket til skriften.
Ved å tegne noen få store bokstaver er mange avgjørelser allerede tatt for skriften. Høyden på H blir høyden på alle store bokstaver, og store bokstaver som trenger litt optisk justering ligger nær denne høyden. Bokstaven O ligger litt under grunnlinjen og litt over storbokstavlinjen.
Spesialtegn som har en annerledes form enn bokstavene følger omtrent de samme reglene ved å forholde seg til rammen laget av grunnlinjen og storbokstavlinjen, men spesialtegnene tar den plassen de trenger, i tilfellet med en halv, ½, tar tallene litt mer plass over og under for å kunne beholde tykke streker slik jeg ønsket å ha uttrykket igjennom hele skriftsnittet. Tykkelsen på streken sammen med gjentagende buer og logikk i plassering av streker, binder alle formene sammen. Denne designløsningen er gjennomført på alle tegn for alle språk.
